| Biografi | ||||||||
| Bortenfor sol og bortenfor mane, Eva Harr befinner seg fremdeles i barndommens rike, der er det dystre formasjoner, men ogsa klart lys og stillhet. Vi vet at kjernen i den menneskelige tilværelse fra gammelt av er de fire elementene jord og vann, luft og ild og mange av hennes malerier handler om dette, de er portretter av menneskesinnets reiser gjennom landskapet, høyst personlige tolkninger av noe tidligere sett og erfart, erindringer fra en storslagen natur i overgangstimen mellom lys og mørke, dag og natt, symboler på en gåtefull verden hvor ingen mennesker eller dyr har fått plass, bare grunnstoffene er tilbake i bundet form. Kanskje er hun allerede gått ned i kjellerdypet, slik hun snakket om under festspillutstillingen i Harstad i 1992, for mye tyder pa at 50-åringen Eva Harr nå står ved et veiskille i sin kunstneriske utvikling, fra det søkende eksperimentelle til en moden inderlighet i forenklingens kunst der ikke minst fargene slår oss i møte som en eksotisk blomst, vi føler en sterk vilje og en målbevisst innsats bak denne jubileumsmønstringen, her er skjulte krefter utløst og en ny dikterisk frihet i emning. Fra tidligere kjenner vi kunstnerens dyktige grafiske ferdigheter, nå vil ogsa maleriet bli gjenstand for oppmerksomhet.
Ordet kunst blir ofte latterliggjort, det er for mange såkalte eksperter som uttaler seg i hytt og vær om innhold og form. Utøverens produkt som isolert fenomen har liten verdi, det er først gjennom kommunikasjon og formidling begrepet kunst blir virkelig. Derfor er det viktig med utstillinger der de utøvende håndverkerne får møte et publikum som selv avgjør hva de skal mene og føle nar de står foran bildene, og som vi vet varierer reaksjonene, noen blir grepet om hjerterøttene, mens andre tusler lettere forvirret uu bakveien. Her kan jeg bare uttale meg om egne opplevelser og jeg velger som vanlig et enkelt Ønskebilde blant de mange grafiske blad og malerier. Valget er tilfeldig, nærmest et umiddelbart blikkfang, og kanskje er det mer verdifullt for betrakteren enn for utøveren. Hva vet jeg. Maleriet har tittelen "Drømmer". Vi sere en måne speile seg i havet, et blårødt hav med et felt av tåkedis innunder fjellets mørkegrønne silhuett, en formasjon vi husker fra tidligere bilder. Øverst en himmel, også den dyp mørk, nærmest blågrønn, tonet ned til natt. Et klart skinn av dagslys trenger inn fra siden, ellers er bildet preget i moll, det gir en syntese av maleriske virkemidler i. i en kompositorisk velkjent form, behersket og kontrollert til minste detalj, man kunne forsverge scenen var tenkt a pryde forsiden på en eventyrbok om kjerringer og troll i den nord norske natt. Et bilde som fester seg til netthinnen, delvis sjokkerende og. skremmende vakkert i grenselandet-. mellom drøm og virkelighet. Det skal mye styrke og fantasi til å begi seg i kast med oppgaver av denne art, men Eva Harr står fritt på egne ben og køorer sitt eget 1øp, og så får det bære eller briste. Jeg har stor sans for den nordnorske frimodighet og den oppriktige trang til i ensomhet og stormkast holde fast på visjoner fra sitt indre landskap. Spennende blir det om den nye symbol "veien" åpner for ukjente i. utsikter og skyver erindringene i bakgrunnen. PER SIMONN/ES-~ EVA HARR Født: 10. mars 1951 i Harstad Statens Kunstakademi, grafikk og maleri, 1977-81 |
||||||||
| Galleri Arctandria Lyrikk Andre gallerier Museer Kunstnere Auksjonshus |
||||||||
| tilbake | ||||||||