|
I Pygmalions fotspor (Av Jan Kokkin)
Myten om den greske billenhuggeren som skapte en skulptur av en kvinne som var så vakker at han forelsket seg i den, har inspirert både billedkunstnere og forfattere til alle tider. Der raffinerte og levende forføreriske ligger tydelig til grunn også for nederlandske Marianne Houtkamps (f. 1948) skulpturer. Hun er opptatt av menneskekroppen, og særlig den kvinnelige. Kvinnens myke former og bevegelse kommer klart til uttrykk i de bronseskimrende skulpturene. De myke bevegelsene og innlevelsen er også karakteristisk for serien av fiolinspillende kvinner.
Selv om Houtkamp tilhører den figurative skole er det tydelig at hun også har hentet inspirasjon fra enkelte av 1900-tallets store modernister som f. eks. Alberto Giacometti. Særlig er det synlig i hennes skulpturer av masai-folket med de spinkle lemmene grovt modellert. Houtkamp viser også oppfinnsomhet i matrialbruken der hun gjerne benytter seg av strie i støpeprosesen for å gi illusjon av afrikanernes enkle bekledning. Ståltråd fungerer som ringer og halssmykker. Houtkamp får på denne måten frem masaifolkets opprinnelighet og rike tradisjoner. Kunstneren viser gjennom sine arbeider kjærlighet både til motiver og til materialet.
Houtkamp, som er født og oppvokst i Amsterdam, er en anerkjent og ettertraktet billedhugger i Nederland. Hun har vist sine arbeider blant annet i en rekke skulpturparker, og for to år siden fikk hun i oppdrag og lage en folkloristisk gruppe på ni figurer som i dag står i sentrum av Laren-Blaricom.
Alle bilder er fra boken "Een beeld van Marianne Houtkamp" fra Drukkerij van Wijland BV, Laren NH
Fotografier av John Ruis (Laren LH), Cor de Jong (Amsterdam), Rob van der Vet (Amsterdam), Hans Houtkamp (Laren LH), John Lesopia (Moran Samburu,Kenya). |