Innledning av Heljar Mjøen til boken "Tankenes Fest" på Orion Forlag.

Liten innledning:

Et av de første inntrykkene som festet seg i min bevissthet da jeg startet på reisen gjennom livet var forundringen over å være til.

Jeg syntes at alt virket så nytt og merkverdig - og i en av mine første opptegnelser fra den gangen skrev jeg, at jeg, midt i et hav av usikkerhet og hjelpeløshet, hadde fått nerver til å føle livet!

Dessuten hadde jeg funnet ut en liten ting til, som for meg kom til å bety ganske meget: at jeg syntes det var lettere å skrive enn å leve.

I tankene kunne man bevege seg mere fritt og forme livet efter sitt eget hode - mens virkeligheten var mer nøktern og normal og ikke alltid slik som jeg mente den burde være.

I en liten bok jeg var uforsiktig nok til å utgi, innledet jeg ett av kapitlene som het "Av en lediggjengers dagbok" med følgende linje: "Jeg heter Lauritz, hadde jeg nær sagt, og min bestilling er å se forholdsvis rett ut av vinduet".

Boken fikk da heller ikke noen særlig god omtale - og ble dessuten bare solgt i 27 eksemplarer, hvorav min far kjøpte 25 - og en tante ett - mens jeg ennu ikke er helt på det rene med hvem som kjøpte det siste eksemplaret.

Kort sagt: jeg startet min karriere som litt av et problembarn - men eftersom livet er større enn våre tanker - og dessuten alltid har en liten overraskelse i reserve - har det efterhånden utviklet seg derhen at jeg i dag tør regne meg for å være en lykkelig taper.

En smule sans for humor har kanskje også bidratt til å gi meg et lysere syn på tilværelsen - og hva det personlige angår er jeg - tross motgang og vansker kommet til den overbevisning at livet har en sammenhengende mening - og at menneskene eftersom de selv ikke maktet å være gode skal få leve i troen på En som er god.

Eller for å sammenfatte det hele på en litt annen måte: